Har ikke så mye å blogge om, så da blogger jeg om personer som står meg nær.
I dag er det min storebror Tomas - vi har ikke bestandig vært perlevenner. I barndommen krangla vi støtt, og jeg har en følelse av at han likte at jeg fikk vondt. Selv mente han at jeg ikke tålte en dritt og var en grinete irriterende lillesøster som bare gikk i veien. sikkert noe i begge påstandene, men sånn er det vel med søsken. Men når jeg skikkelig tenker tilbake, og ikke minst ser på bilder fra barndommen dukker det også opp mange gode minner. Som da han som bare er 4 år eldre enn meg lærte meg å sykle - han sprang bak og holdte i bagasjebrettet! Eller alle de gangene vi lekte vippepinne, slåball osv utenfor huset - det var vel bare det at jeg aldri har vært noe god i sport. Husker godt at vi lekte og han han spiste kattemat!! Eller da vi lagde en hel by til kindereggfigurene våre.
I dag er vi begge voksne og selv om vi skjelden snakker sammen, har vi et godt vennskap. Han er den i familien jeg kan snakke med om apslolutt alt. Jeg ser faktisk endel av pappas kvaliteter i ham, og jeg er ubeskrivelig glad i han. Selv om vi er ulike på mange plan, så tror jeg vi er ganske like også.
Jeg er glad i deg Tomas :)
Jeg tror mine to små ligner på sånn jeg og du var. Den vesle elsker å terge, og den største reagerer med utrop eller makt. Den lille løper skrikende til mamma og pappa, og den store får nesten alltid skylden. Så da går den store rundt og føler konstant at han får skylden for både det han gjør og det han ikke gjør. Den lille er en sleiping, som tvinner foreldrene rundt tommeltottene og uttøver en helt annen type makt enn den store. Vel, det er vel en del av formingen, der jeg ikke tror det bor noe vondt i noen av dem. Håper selvfølgelig ikke vår "søskenkjærlighet" har satt varige spor. Ellers var det jo mye hyggelig du skriver også.
SvarSlettHehe...Alle trenger å ha en storebror. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg erta, men det gjorde jeg sikkert.
SvarSlettDere rottet dere sammen mot meg.... Det var ikke lett å være eldst heller. Små søsken som ødela sakene mine, diltet etter meg når jeg skulle være med venner, som ikke ville bli passet av meg, selv om jeg hadde fått ordre om det. Ingen av dere likte at jeg skulle bestemme.
SvarSlettMen vi hadde da noen fine år i oppveksten, og vi var da mest venner om enn vi kranglet litt innimellom.
Men Maya, du er heldig som har en storebror da, det har jeg alltid ønsket meg.