Dype tanker

Vel, nå er det bekreftet at Siv Inger og familien flytter til trøndelag i sommer. Jeg flytta jo til Rogaland for å være nærmere mine 2 små nevøer. Men nå er altså situasjonen den at jeg blir her alene til høsten. Jeg skal jo ikke være avhengig av de, men jeg kjenner det litt i magen må jeg innrømme. Jeg har jo livet mitt her, masse hærlige venner og en jobb jeg trives i. Men er det nok? I den første panikken da jeg forstod at jeg blir her alene sendte jeg inn en søknad til spesialpedagogikk ved Dronning Mauds Minne i Trondheim. Men er jeg klar til havregryn og studielån igjen? SHIT!!!! Aner ikke hva jeg vil.......Og da er det kanskje enklest å la ting bare forbli som de er. Skal jeg flytte må jeg selge unna masse møbler og få alt oppover = masse styr. Jeg er ekstremt dårlig til å ta slike avgjørelser. Så er det pappa da, som fortsatt er syk. Jeg har allerede dårlig samvittighet for at jeg ser ham så skjeden. legene tror at Boreliaen er borte, og at det må være noe annet som feiler ham. Det er fælt å være så langt borte, og ikke få vært der å støtta ham i det han står i.