Verdens beste pappa

Jeg har tidligere blogga om min storebror Tomas, denne gangen er det pappa sin tur. Min pappa er verdens beste menneske, og apsolutt den beste pappan ei jente kan ha. Min pappa er min største helt og mannen i mitt liv (så langt iallefall ;)

For ca 5 år siden begynte pappa å bli syk, først ble han utredet for kreft, deretter alzeimers og til sist fant de ut at det var Boreliose. Boreliaen har gått i ryggmargen og det har gått ut over motorikken. Bare i løpet av noen få år har han blitt ganske gammel, ikke av alder men av sykdom. Det å se pappan sin bli så gammel så fort er fælt, men heldigvis virker det som om han er ved godt mot selv. Nå mener foresten legen at Boreliaen må være ute av kroppen hans, men det virker ikke som om han har blitt særlig mye bedre. Det går kanskje litt opp og ned. Her er min nevø og niese opptatt av å hjelpe bestefar ut av sofaen.

Fra jeg var lita har pappa bestandig vært der for meg. Jeg pleide å si at når jeg jeg ble voksen skulle jeg gifte meg med pappa og så skulle vi besøke mamma på gamlehjemmet :)

Mange minner fra lykkelige barneår har jeg gjemt langt inne i hjertet mitt. Husker jeg var med pappa på jobb på Nabeita skole, hvor han pleide å si at jeg gikk i 0. klasse, jeg satt på kontoret hans og tegna lekser :)
vi pleide å stå på sidelinja og heie på Tomas sitt fortballag hver gang de spilte kamp. Han laga snøhytte til meg i hagen, og det så ut som et helt vanlig hus, husker hvor stolt jeg var :) Jeg var med å skifta dekk på bilen, klippa plenen og slapp han nesten ikke av syne :) Ei skikkelig pappajente er jeg nok.